Kabylia

Everything about Kabylia

Vi Kabyler, urbefolkningen i Algerie, sier nei til “Françarabia”

Neo-kolonialisme

Neo-kolonialisme

François Hollande, en trofast etterfølger av den Frankrike arabiske politikken ga sin sterke støtte til  Algeries identitet negasjonen  i favør av en falsk arabisk-islamsk identitet importert fra Midtøsten. En identitet som er intet mindre enn en politisk-religiøs ideologi som hele planeten begynner å se negasjonisme grunnlaget for alle andre eksistens utenfor sin egen.

På statsbesøk i  et prefabrikkert Algerie, bygget for behovene til kolonialismen basert på fornektelse av identitet, kriminalitet og korrupsjon, hevder François Hollande å anerkjenne at “kolonisering var et dypt urettferdig og brutalt system”, men bevisst ignorerer  urettferdighet og vold mot urfolk av sine tidligere kolonier, hele folkeslag ofret på alteret av skitten  merkantile interesser i favør av falske stater bygget på fornekting av folk som de fanger med tvang og undertrykkelse. Vi har ikke glemt at det er som en  følge av opprøret i 1871 det offisielle Frankrike, i sitt “siviliserende oppdrag”, innviet avpersonalisering av Kabylia ,brukt senere, for egen regning,  av det  pseudo-uavhengig Algerie. François Hollande kom til Algerie for å bekrefte  tvunget tilknytning  av Algerie til det arabisk-islamsk herredømme i Midtøsten som  Frankrike er nå selv en vasall av.

Det er inn i en av de mest illegitime parlamenter på kloden at  François Hollande har tatt store forholdsregler  for å skjule “sannheten  han har kommet for å fortelle til algeriere.” Han har bevisst skjult Kabylia  spørsmålet, spørsmålet om menneskerettigheter, spørsmålet om korrupsjon, spørsmålet om troverdigheten til den algeriske staten og spørsmålet om terrorisme som ikke stopper å være residual,  spesielt injisert i Kabylia , som et merkelig sammentreff også i territoriet til de Tuaregene i  Azawad.  Nei, Hr. Holland er kommet for å snakke om Algerie som elsker det arabiske språket, han kom for å snakke om det fransk-arabiske  fellesskapet under kolonitiden. Han gikk så langt som å  sitere  den Franco-algeriske forfatteren Albert Camus, som hadde talt spesielt om det Kabylske  folket.

Mr. Holland har “sortert” algeriske forfattere som har beriket det franske språket,  men nøye unnlatt å nevne Mouloud Mammeri, Mouloud Feraoun, Tahar Djaout, Malek Ouary, Fadhma At Mansour, Marguerite-Taos Amrouche og strålende Jean Amrouche. Preget av hukommelsestap, har talen til  François Hollande vist en åpenbar anti Kabyle og anti-Amazigh rasisme. Selv Boualam Sansal, den mest kjente algeriske fransktalende forfatteren ble sortert bort fra presidentens tale, fordi han er kjent som talsmann for Kabylia, I TILLEGG nekter Sansal å spille hatespillet mellom folk. Men det er sant at han ikke er likt av arabiske islamister vertene til Hr. Holland.

Frekk, nølte ikke  Hr. Holland med å si “Ingenting  bygges med løgn, forglemmelse eller fornektelse”……. Han som skjuler, glemmer og benekter Imazighenes rett til eksistens! De naive og skeptikere er nå klar over den offisielle Franske-arabiske politikken. Hr  Holland  har rett når han sier at “Sannheten ikke splitter, men samler.” Men det er en skam for en demokratisk valgt president  å gi,  mens han tråkker på sannheten, en slik uttalelse blant falske folkvalgte som sitter i falske parlamenter.

François Hollandes tale, som bevisst skjuler den virkelige identiteten til det Kabylsk folket, viser oss nok en gang at Kabylia fortsetter å være forankret i et arabisk-islamsk sett som benekter enhver eksistens. I øynene av det internasjonale samfunnet, er det Kabylske folket  fraværende fordi det har ingen stat. Denne internasjonale bekreftelse av vårt fravær av vår tilværelse, forsterker vår legitime kamp for selvbestemmelse av Kabylia. På kort sikt, skal Kabylia få sin egen stat, hvis ikke blir den en arabisk provins i Nord-Afrika. Denne fornektelsen, langt fra å ta fra oss motet, styrker vår tro på avgjørende nødvendigheten av en Kabylsk stat.

Frankrikes troverdighet som menneskerettighetenes land er tungt skjemt av den støtteerklæringen det upassende besøket bringer til Algerisk muslimske juntaen. Et illegitim, despotisk, rasistisk og kriminell styre. Dette fadder besøket beærer ikke det landet, som man definerer, med rett eller ikke, som menneskerettighetenes vugge. Det er med en motbydelig kynisme, og i fullbevissthet, at det offisielle Frankrike støtter umoralske regimer, hatet av alle folkeslag i Algerie, spesielt Kabyler som betaler en tung pris for sin motstand siden 1963 til den kriminelle juntaen .

Kabylia er opprørt over kynismen som det internasjonale samfunnet, særlig det offisielle Frankrike, demonstrerte for illegitime stater i Nord-Afrika og Sahel. De samme statene utnytter religion og prefabrikkert terrorisme i sine egne E-tjenester for å åpenbart tilintetgjøre all politisk motstand.

Vestlig velvilje overfor den orientalske despotismen er stadig tydeligere, spesielt gjennom “avledning” som et “islamsk problem” av konflikten mellom Azawad, vuggen til  Touareg nasjonen og det kunstige Mali som er en fransk skapning. Den Internasjonale støtte til disse regimer dypt sjokkerer oss av den enkle grunn at det gir dem et politisk tilskudd og internasjonal legitimitet; slik at det forsterker deres apartheid politikk mot folkenes rett til selvbestemmelse. Men vi vil si til det internasjonale samfunnet og til Frankrike at ingen despotiske regimer i verden varer evig.

Til tross for den støtte som det rasistiske regimet nyter i Alger, vil Kabylia, som ga leksjoner i mot og tapperhet til fransk kolonialisme, triumfere over disse mordere og Françarabie.

Det Kabylske folket, undertrykt i Tizi-Ouzou på samme tid som den franske delegasjonen nyter et kunstig folkebad i Alger iscenesatt av et umoralsk og motbydelig regime, må bare regne med seg selv, dens legendariske mobilisering og sine forfedres verdier for å gjenvinne sin rett til å eksistere som et folk og nasjon.

Således, Herr president, forteller vi deg hvordan ditt besøk til det Algirske regimet reflekterer en etisk og moralsk alvorlig krise som forderver din verden, som sies å være fri. Vår verden, selv om den i øyeblikket er dominert av sykelige ideologier, forblir ved våre edle verdier som rettferdighet, frihet, likhet og verdighet.

Vi Kabyler, urbefolkningen i Algerie sier vi nei til “Françarabie” 

Hocine Azem,

Secrétaire national aux relations extérieures

www.makabylie.info

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Information

This entry was posted on 23/12/2012 by in Freedom of speech, Kolonialism, Politikk and tagged , , .
Follow Kabylia on WordPress.com

Archives

Enter your email address to subscribe to this blog and receive notifications of new posts by email.

Join 1,822 other followers

Blog Stats

  • 120,551 hits
%d bloggers like this: